Det var harde spor så i de bratteste bakkene opp mot Blåsten gikk gutta på beina. Pulken satte vi igjen i bunnen av siste skrenten opp.
Selv om sola var fremme så blåste det kald nordavind. Vi visste at det var meldt dårligere vær mot kvelden og natta, så det gjaldt å nyte så lenge det varte.
Om bare noen timer skulle kontrasten til denne idyllen bli stor....
Etter litt mat mens hytta blir varm og soveposer, skinn og madrasser blir lufta, fant vi fram de gamle miniskia i uthuset. Manglet noen bindinger men retrofaktoren kan ingen si noe på! Husker jeg leika masse med et par blå slike i barndommen.
Da kvelden kom og hyttegutten ville legge seg ved åtte-tida, rigga vi oss til i gapahuken. Vinden hadde løyet og gutta sovna før jeg rakk å komme meg i soveposen. Vi har ikke gode nok vintersoveposer så gutta brukte dyner over mens jeg sverger til saueskinn både under og over posen.
Da klokka var 11 begynte det å blåse skikkelig sammen med sludd/snø i lufta. Og mens gutta snorka og sov lå jeg våken og hørte på vinden og snøværet som økte på.
Tankene går til mentor sine ekstra lange skruer som han mente vi måtte bruke da vi skrudde fast taket på gapahuken i høst. Takk og lov! Snøen føyker helt inn i huken. Snøfnuggene som smelter i ansiktet blir vinterens svar på knotten om sommeren.
De to neste nettene lå vi inne. Det har vært veldig skiftende vær disse 3 dagene og dynene trenger litt tid på å tørke. Hytteprinsen har også fått aka, leika og spilt kort med hyttekompisene sine på nabohytta. De tre leiker så fint sammen.
Vi har vært på skitur på både klabbeføre og påskeføre disse dagene til Bjørndalsetra og Fjellvannet. Har ikke fått gått noe særlig på ski i vinter så godt å komme seg ut uansett.
Den kramme snøen gav muligheter for både snøborg og snølykt.
Snølykta tennes i blåtimen på Blåsten. Husker vi lagde en slik med Beste da vi var her som små.
Vi hadde sol og påskeføre på vei opp igjen til bilen på Raje. Supert med noen vinterferiedager på hytta. Neste natt ute i gapahuken er allerede under planlegging.
Gry K