Velkommen til min blogg som tar utgangspunkt i mine to små enkle hytter etter mine bestemødre. Hyttene ble bygget på 50 og 70-tallet og ligger i nærheten av Skrimfjella.

I denne bloggen vil du finne innlegg om hytteliv, oppussing og vedlikehold, interiør, gamle ting, håndarbeid, foto og natur.


tirsdag 17. oktober 2017

Nytt uthus på Blåsten


Liten aktivitet på bloggen, betyr ikke at det er liten aktivitet på hyttene! Tvert imot, har ikke tid til å dokumentere mellom slaga. Det har vært nok å gjøre. En oppsummering av de siste hytteprosjektene.

Sandoren:
Denne hyttesesongen har det blitt bytta inngangsdør på Sandoren. Det var godt å få gjort, for den har vært trekkfull og vond å få igjen de siste par åra. Siden det har blitt bytta ut noen kledningsbord både ved vindusbytte og nå ved dørbytte, bestemte jeg meg likegodt for å begynne å male om hele hytta. Døra ble malt i en noe lysere gråfarge mens veggen i en mørk gråfarge som heter aske. Resten av hytta får jeg male til sommeren. Ble veldig fornøyd med både fargen og døra med vindu i for ekstra lys.post signature



Blåsten:
Siden vi overtok Blåsten i 2009 har uthuset som ble satt opp etter krigen på 50-tallet en gang, vært i dårlig forfatning. Jeg har derfor ikke lagt noe innsats i dette , da det har vært klart hele tiden at et nytt uthus måtte til. Utedoen har også vært i dårlig forfatning, så prosjektet denne sommeren og høsten har vært nytt uthus med integrert utedo, bod og vedoppbevaring.

Valg av sted for nytt uthus har jeg tenkt på lenge og det måtte bli på bergknausen mellom det gamle uthuset og hytta. Ville ha et tørrere sted for nytt uthus enn der det gamle ligger. Uten vei frem er det ikke mulig å kjøre til masser og grave/drenere så stolpesko på fjell var et enkelt valg. Fjellet har i tillegg helling vekk fra tunet, så der måtte det bli.



Jeg har vært opptatt av at uthuset skal se ut som et uthus og at det ikke skulle bli for høyt. Det ble derfor tegna med pultak uten at takhøyden innvendig skulle bli for lav. At det ligger oppå en liten knaus gjør jo at det uansett blir noe høyde på det. Vi starta den 1.juli med å grave og sette ned stolpesko og legge bjelkene til gulvet. Gulvet i do-delen ble isolert og fokus på å bygge musetett vil jeg si har vært stort. Mus er et dyr jeg vil ha minst mulig befatning med!




Etter ferien har det vært jobbing en helgedag stort sett  hver helg. Snekkermester Vidar har hatt ansvaret og jeg har vært "snekkerlærling" og håndlanger. Det har gått med mange materiallass.  Slutter ikke å forundre meg over hvor mye som faktisk går med,  selv til et så lite bygg.





Onkel var med som håndlanger en dag, så vi kappa og skrudde villmarkspanel. Aggregatet og kappsaga fikk kjørt seg. Do-delen ble vindtetta med sutakplater mot ytterveggene.





Uthuset begynner å ta form. Jeg har fått brukt opp mesteparten av materialene som jeg har hatt fra tidligere. Vinduer og dør ble bestilt, og i mellomtiden ble den gamle døra fra Sandoren frakta opp og gjenbrukt inne som do-dør. Snekkermesteren lagde ny karm så den skulle passe inn. Fint med gjenbruk! Gjenbruk har det også blitt på noen takplater som jeg har hatt liggende.





Noen av helgene har jeg overnatta på Blåsten og fått litt mer tid. Da har jeg b.l.a pussa opp et arvestykke som jeg fikk for noen år siden av noen som skulle tømme et hus. Mange slike skjenker fra 50-60 tallet er så store men denne er litt mindre og akkurat passe i størrelsen. Har hele tiden tenkt at den skulle bli et baderomsmøbel, men etter noen år hjemme uten noen funksjon, tenkte jeg den kunne passe på den nye utedoen.




Oppbevaring av ved er viktig på hytta, så en tilsvarende "vedbod" som på Sandoren ble det fort klart at vi måtte ha. Den ble bygd slik at den følger terrenget med gulv og "Porch" som leder til uthustrappa. Vinduene ble levert uten sprosser så sprossene ble bestilt fra Kvitseid. Alle uthus med respekt for seg selv må jo ha en Z på døra, så Z ble det. Døra kjøpte jeg ubehandla men brukte noen strøk før jeg kom fram til rette fargen og glansgraden for å si det sånn..... her er den blankere og svartere enn den endte opp med til slutt.




Etter mange arbeidstimer og siste finish med trappa og klargjøring inne var uthuset endelig ferdig den 7.oktober. Jeg er superfornøyd, stolt og glad for at det er ny isolert utedo, regntett verktøybod og ny vedlagringsplass på Blåsten!




Ny bio-do på plass sammen med den malte skjenken, ei gammal filleryer og bestefar Georgs gamle verktøykasse (laget av ei dynamikttkasse) som dorullholder. Gulvet, som forøvrig er terrassebord er beisa i en mørk grå terassebeis mens panelen har fått fargen "lys terassegrå".



Den gamle utgangsdøra fra Sandoren passer fint inn som do-dør og de gamle redskapene har fått plass på veggen.



En av helgene jeg jobba på Blåsten hørte jeg på et hytteprogram på radioen. Der var det en som snakka om at det viktigste rommet på hytta var boden i uthuset hvor han kunne drive på med ting når været var dårlig. Selvfølgelig tenkte jeg, jeg MÅ jo ha en skikkelig arbeidsbenk her! Snekkeren som også er møbelsnekker,  hadde gode forslag til hyller for utnytting av plassen best mulig. Med kasser i hyllene til oppbevaring og det viktigste verktøyet på veggen, ble det orden i sakene.




Med aggregat, do og verktøy trygt og tørt plassert, kan vinteren komme på Blåsten. Jeg gleder meg over det nye uthuset og er kjempeglad for god hjelp i byggeprosessen.




torsdag 16. mars 2017

Minnes Beste på 100 års dagen i dag.


I dag minnes jeg Beste på 100 års dagen. Tenk 100 år! 

Lurer på hvordan den dagen var. Mener Beste har fortalt at hun ble født på Muggerud i Ljøterudkroken. Først senere flyttet familien til Solberg på Landsverkmoen der Beste og hennes tre søsknene vokste opp. 

       Solberg, Bestes barndomshjem 

På Solberg hadde familien ei ku og kalv, noen sauer og høner. Det var ikke mer slåttemarker enn det måtte være, så kantslått og lauving måtte tel. Kua fikk også beite litt oppi skauen, men da ble den gjeta og passa på.

Beste har fortalt om trange kår på 20-30 tallet. Sko var en mangelvare, så når guttene ( brødrene Reidar og Herman) gikk på skolen, så var det dem som måtte ha skoa. Guttene og jentene gikk på skole hver sine dager. Fordi familien hadde dyr så var de aldri sultne selv om det kunne være trangt med andre ting.

Datoen i dag minner meg på da jeg og Beste kom på legevakta etter et uhell i stallen. Skal si hu i skranken lurte fælt da det kom ei dame som hadde skada hånda si og oppgav at hun var født i 17' og hadde hatt et uhell som hestepasser i en alder av 90 år! 

Da Beste var 80 var vi på Skrimtoppen sammen med "onkel" Reidar ( broren til Beste). Etter å ha gått fra Ravalsjø til Grønliseter og opp på toppen, fant Reidar ut at han absolutt ikke skulle ned samme vei som opp og dessuten var det noen moltemyrer på andre siden av toppen ned mot Skrimsdalen som han ville innom "på veien". 

Nå vet alle som har vært på Skrimtoppen at det finnes bare en sti opp og ned. Jeg ble utnevnt til lagfører og fikk i oppdrag å finne farbar vei ned av toppen til moltemyrane. Utpå noen fjellhyller bar det og vi akte og klora oss fast i vegetasjonen. Da jeg fant kjettingene i fjellveggen som telemarkbataljonen hadde montert for øving, var saken biff. Da fira vi oss ned i dem og slik kom vi nedover til noen bortgjemte moltemyrer i Skrimsdalen. At jeg ikke hadde kamera og kunne fått tatt bilde av 80-åringene i de kjettingene har jeg angra på siden.



Da Beste ble 90 feira vi dagen med bålmat og kake på Brathløkka. Sol og fint var det og kjempekoselig feiring rundt bålet. Jeg fikk lurt Beste på snowracer'n når laget var over også kjørte vi på den ned igjen. Vi lo oss nesten skakke for litt skummelt syntes hun det var. Hun synes jeg fikk'a med på mye rart. Det var litt sånn med Beste, vi likte mye de samma tinga så generasjonskløfta blei borte noen ganger.




Jeg har mange gode minner sammen med Beste både i bestemorhus og på Blåsten. Skaugleden og tyriteften har jeg nok arva av Beste💜. I dag tenner jeg lys på 100 års dagen 16.3.2017.



Gry K

onsdag 25. januar 2017

Fullmåne og skøytetur i januar


Fullmånekvelden i Januar falt på en torsdag. Etter skøytekveld og tur med jobben til Kolsjø denne kvelden, MÅTTE jeg bare på hytta dagen etter og utnytte både måneskinnet og den fantastisk blanke og glatte skøyteisen.



Det var såvidt skiføre ned Råbakk, så turen ned med pulk gikk lett. Ved Sandoren ble skia bytta ut med skøyter og så bare det over isen med pulken.

Mens hytta fikk varmen i seg, bar det ut på isen igjen. Bare å nyte skogens ro, isen og sola før den gikk ned.




På ettermiddagen hadde jeg avtalt besøk av ei venninne og tidligere kollega. I blåtimen gikk jeg oppover for å møte henne. Kjempekoselig med besøk! Vi kosa oss med skikkelig elgbiff-middag.



Da månen kom opp over åsen, fant vi fram hodelyktene og tok på oss skøytene. Utrolig fint! Måneskinnet speila seg i isen og vi hadde et helt vann å boltre oss på! Perfekt temperatur var det også, med bare noen få kuldegrader, så vi frøys ikke. 


Det ble mange runder og mye skravling på isen før vi gikk inn for kvelden. Vi overnatta til lørdag. Det ble sein frokost før vi tok skia fatt opp til parkeringa igjen. Veldig fornøyd med å brukt både ski og skøyter på samme turen!

Takk for turen, selskapet, opplevelsen og måneskinnet!


Gry K

mandag 26. desember 2016

Romjulsdager, nyttårsfeiring og skøyteis på Sandoren


For første gang i hyttelivet mitt har jeg gått på skøyter på Sandoren! Har "drømt" om det lenge. 



Vi har både vært på romjulstur og hatt vår første nyttårsaften på hytta. Med mildvær et par dager før det igjen frøs på, ble isen helt fantastisk.


Vi gikk på beina nedover Råbakk, hardt og glatt var det, så brodder var et must. Vi hadde også truger med for sikkerhets skyld. Med hver vår pulk går det lett og greit å få med seg mat og klær. 


Synes det er fint å ikke ha vei frem vinterstid for da blir dette en del av hytteopplevelsen og man føler at man er mer på tur. 


Vi har for en uke siden stått på skøyter på Ertstjern, et vann nede i bygda så vi var nokså sikre på at det var trygg is på Sandoren også. Vi borra og det var nesten 40 cm! 


Ingen skøytebane kan måle seg med naturens egne islagte vann synes jeg. Ekstra stas var det å kunne gå på vannet som vi har så mye glede av hele året. 



Nyttårsaften pynta hytteprinsen med fakler rundt hytta. Med fyr i bålpanna på verandaen og nok av saueskinn, ble det veldig koselig. 


Vi måka vek siste rest av is på verandaen så vi hadde bar veranda. Det er ikke verst i januar.



Første og andre nyttårsdag "bodde" vi på isen. Skøyter og curling er moro, også fyra vi bål og kosa oss med bålmat i sola.


Hytteprinsen fikk prøvd pilkestikka. Ble ikke fisk men moro lell.




Takk for hyttelivet i 2016. På Sandoren har det blitt ny pipehatt og vedovn dette året. På Blåsten har den siste veggen blitt kledd. Blir spennende å se hva 2017 vil bringe med seg på hyttefronten. 


Gry K

mandag 1. august 2016

Sandoren i juli


Tre turer på hytta i løpet av juli har det blitt. Selv om det ikke har vært de lange periodene med varmt badevær har det vært noen fine dager og noen bad har det blitt.


Grønnsakshagen som vi lagde med uteskolen før sommerferien har stortrives. Sukkerertene blomstrer fint og potetgraset har vokst seg ut av kassa.



Rabarbraen har også blitt rekordstor og har blitt høsta både i juni og i juli. Koselig å koke rabarbragrøt på hytta slik Beste alltid gjorde.


Det nye blomsterbedet med stauder i har også trives godt i pallekarmen sin. 


Ei natt ute i hengekøya har det også blitt. Hengte den opp ved bålplassen på brøttet ned mot vannet.


 Fint å våkne klokken 04 og oppleve at det gryr mot en ny dag.


Morgendisen danser på vannet før sola kommer opp over Blåsten.



Noen kast med fiskestanga ble det også før dagen ble ny.


I juni og første halvdel av juli har det vært mye knott. Bålplassen og gapahukene har vi derfor ikke brukt før nå i slutten av juli. Med bålpanna er det trygt å fyre, er så deilig med bål igjen! Koselig med bål og levende lys når sommerkvelden og natta igjen blir mørk.



I løpet av sommeren skal det også installeres ny peisovn i hytta på Sandoren også har det nå kommet på ny heldekkende pipehatt etter en lekkasje ved pipa. 

Ferien nærmer seg slutten men håper på noen soldager til før jobb og skole begynner igjen.



Gry K


fredag 24. juni 2016

Så var siste veggen på Blåsten kledd inn...


Første fredagen i juni hadde vi dugnad og  min "faste" tømrer var med som snekkeransvarlig. Det har neste blitt sånn at jeg ikke gjør rare snekkeringa på Blåsten uten å konferere med Gunnar som har greie på lafta bygg. Onkel stilte også opp som vanlig, så da er det ingen sak.

Siste bilde før tømmeret blir kledd inn.

Jeg har forberedt meg over 2 år på å måtte kle igjen denne tømmerveggen. Det har sitti langt inne for denna veggen er liksom symbolet på Blåsten og den jobben mine forfedre har lagt ned av hardt arbeid for å sette opp hytta i sin tid.




 Når dagen endelig kom etter planlegging, innkjøp og transport av materialer og utstyr, så var jeg allikevel veldig glad for å komme i gang og få det gjort. Det har vært en klar beskjed fra mentor de siste åra, at om Blåsten skal stå så lenge som mulig må veggene beskyttes mot yttligere fukt og  værslitasje. 




Ei uke før hadde jeg på antiparasitt og John hjalp meg med å ta ned solcella. Det er alltid litt spennende på dugnader om man har huska på alt som må være på plass, men vi mangla ingenting og jobben gikk uten noen problemer. Erfaringene som er gjort på de foregående veggene kommer godt med, lærer noe hver gang. Musetiltak fikk vi også ivaretatt. Musebånd ble montert og vi lusa mellom over og underligger. Her skal musa få motstand og antall muligheter for å komme inn reduseres for hvert år.



Gunnar satte i gang på samme måte som i fjor. Først må det utlignes for forskjellen mellom hvor mye stokkene bygger ut. Vi lekta ut med 2"2 med kiler som ble lagd på stedet for å få veggen i vater både vannrett og loddrett. 




Han satte opp ei hjelpelekt loddrett i hver ende av veggen i riktig avstand ut fra veggen som vi da kunne bruke som mal og legge alle andre vertikale lekter inn mot. Moro å lære noen nye snekkertriks!




I år var vi også veldig heldig med været. Det var sol og varmt, så farris og vørterøl gikk ned på høykant. Vi fikk lekta ut og begynt på kledninga før sola kom rundt og det ble lunsjtid. Vi spiste inne og det er stort sett fast dugnadsmeny. Grilla kjøttpølser, eggehakk og skinke (eller gammeldags potetstappe m/flesk). Skikkelig skaukost med andre ord. Alltid koselig når "gamlingane" forteller historier fra gamle dager når vi spiser.



Etter lunsj gikk det i ett med kapping og skruing. Går alltid litt ekstra tid til utforing rundt vindu og vannbrett. I år hadde jeg også en klarere plan for omramminga. I år hadde vi ikke så mye jobb med laftekasser heller. Kanten nederst kappa Gunnar liggende på bakken med den nye batteridrevne motorsaga over hue. Sprek pensjonist må jeg si!




Da vi var ferdig var jeg kjempeglad for at jobben var gjort og veldig fornøyd med resultatet! Et par dager etter ble veggen og skiltet beisa med tjærebeis (Tyrilin). En uke senere var jeg oppom å malte utforing og vindu. Vannbrettet monterte jeg etter å ha hatt det hos blikkenslageren for beslag slik at det blir likt som de på langveggen. 

Da kan jeg sette punktum for vedlikeholdsprosjekter på Blåstenhytta for en god stund. Nå er det nytt tak med vannrenner, hytta er kledd og murane har fått lufteluker.
 

 Skiltet og solcella er tilbake på plass.

Da er det klart for ny bruker på Blåsten det kommende året. Vi har bestemt oss for å bruke mer tid på hytta på Sandoren denne sesongen.


         Ferdig kledd og beisa vegg.


Gry K
Related Posts with Thumbnails