Velkommen til min blogg som tar utgangspunkt i mine to små enkle hytter etter mine bestemødre. Hyttene ble bygget på 50 og 70-tallet og ligger i nærheten av Skrimfjella.

I denne bloggen vil du finne innlegg om hytteliv, oppussing og vedlikehold, interiør, gamle ting, håndarbeid, foto og natur.


mandag 1. august 2016

Sandoren i juli


Tre turer på hytta i løpet av juli har det blitt. Selv om det ikke har vært de lange periodene med varmt badevær har det vært noen fine dager og noen bad har det blitt.


Grønnsakshagen som vi lagde med uteskolen før sommerferien har stortrives. Sukkerertene blomstrer fint og potetgraset har vokst seg ut av kassa.



Rabarbraen har også blitt rekordstor og har blitt høsta både i juni og i juli. Koselig å koke rabarbragrøt på hytta slik Beste alltid gjorde.


Det nye blomsterbedet med stauder i har også trives godt i pallekarmen sin. 


Ei natt ute i hengekøya har det også blitt. Hengte den opp ved bålplassen på brøttet ned mot vannet.


 Fint å våkne klokken 04 og oppleve at det gryr mot en ny dag.


Morgendisen danser på vannet før sola kommer opp over Blåsten.



Noen kast med fiskestanga ble det også før dagen ble ny.


I juni og første halvdel av juli har det vært mye knott. Bålplassen og gapahukene har vi derfor ikke brukt før nå i slutten av juli. Med bålpanna er det trygt å fyre, er så deilig med bål igjen! Koselig med bål og levende lys når sommerkvelden og natta igjen blir mørk.



I løpet av sommeren skal det også installeres ny peisovn i hytta på Sandoren også har det nå kommet på ny heldekkende pipehatt etter en lekkasje ved pipa. 

Ferien nærmer seg slutten men håper på noen soldager til før jobb og skole begynner igjen.



Gry K


fredag 24. juni 2016

Så var siste veggen på Blåsten kledd inn...


Første fredagen i juni hadde vi dugnad og  min "faste" tømrer var med som snekkeransvarlig. Det har neste blitt sånn at jeg ikke gjør rare snekkeringa på Blåsten uten å konferere med Gunnar som har greie på lafta bygg. Onkel stilte også opp som vanlig, så da er det ingen sak.

Siste bilde før tømmeret blir kledd inn.

Jeg har forberedt meg over 2 år på å måtte kle igjen denne tømmerveggen. Det har sitti langt inne for denna veggen er liksom symbolet på Blåsten og den jobben mine forfedre har lagt ned av hardt arbeid for å sette opp hytta i sin tid.




 Når dagen endelig kom etter planlegging, innkjøp og transport av materialer og utstyr, så var jeg allikevel veldig glad for å komme i gang og få det gjort. Det har vært en klar beskjed fra mentor de siste åra, at om Blåsten skal stå så lenge som mulig må veggene beskyttes mot yttligere fukt og  værslitasje. 




Ei uke før hadde jeg på antiparasitt og John hjalp meg med å ta ned solcella. Det er alltid litt spennende på dugnader om man har huska på alt som må være på plass, men vi mangla ingenting og jobben gikk uten noen problemer. Erfaringene som er gjort på de foregående veggene kommer godt med, lærer noe hver gang. Musetiltak fikk vi også ivaretatt. Musebånd ble montert og vi lusa mellom over og underligger. Her skal musa få motstand og antall muligheter for å komme inn reduseres for hvert år.



Gunnar satte i gang på samme måte som i fjor. Først må det utlignes for forskjellen mellom hvor mye stokkene bygger ut. Vi lekta ut med 2"2 med kiler som ble lagd på stedet for å få veggen i vater både vannrett og loddrett. 




Han satte opp ei hjelpelekt loddrett i hver ende av veggen i riktig avstand ut fra veggen som vi da kunne bruke som mal og legge alle andre vertikale lekter inn mot. Moro å lære noen nye snekkertriks!




I år var vi også veldig heldig med været. Det var sol og varmt, så farris og vørterøl gikk ned på høykant. Vi fikk lekta ut og begynt på kledninga før sola kom rundt og det ble lunsjtid. Vi spiste inne og det er stort sett fast dugnadsmeny. Grilla kjøttpølser, eggehakk og skinke (eller gammeldags potetstappe m/flesk). Skikkelig skaukost med andre ord. Alltid koselig når "gamlingane" forteller historier fra gamle dager når vi spiser.



Etter lunsj gikk det i ett med kapping og skruing. Går alltid litt ekstra tid til utforing rundt vindu og vannbrett. I år hadde jeg også en klarere plan for omramminga. I år hadde vi ikke så mye jobb med laftekasser heller. Kanten nederst kappa Gunnar liggende på bakken med den nye batteridrevne motorsaga over hue. Sprek pensjonist må jeg si!




Da vi var ferdig var jeg kjempeglad for at jobben var gjort og veldig fornøyd med resultatet! Et par dager etter ble veggen og skiltet beisa med tjærebeis (Tyrilin). En uke senere var jeg oppom å malte utforing og vindu. Vannbrettet monterte jeg etter å ha hatt det hos blikkenslageren for beslag slik at det blir likt som de på langveggen. 

Da kan jeg sette punktum for vedlikeholdsprosjekter på Blåstenhytta for en god stund. Nå er det nytt tak med vannrenner, hytta er kledd og murane har fått lufteluker.
 

 Skiltet og solcella er tilbake på plass.

Da er det klart for ny bruker på Blåsten det kommende året. Vi har bestemt oss for å bruke mer tid på hytta på Sandoren denne sesongen.


         Ferdig kledd og beisa vegg.


Gry K

torsdag 31. desember 2015

Tilbakeblikk på hyttesesongen 2015


Når hyttesesongen er på sitt mest travle, blir ikke oppdatering av bloggen prioritert. Her kommer derfor en oppsummering av hyttesesongen dette året med fokus på vedlikeholdsprosjekter både på Sandoren og Blåsten. Dette året har også hyttelivet vært prega av at vi har markert Friluftslivets år med minst ei natt ute hver måned.

På Sandoren:
Vi har ikke vært så mye her denne sesongen, men har vært nedom å sett etter og ordna klart for vinteren der. Når Sandoren gikk over sine bredder og ble demt opp i sept/okt var det et selsomt syn som møtte en på brygga. Hele brygga sto under vann og møblene sto i vannet i kompaniskap med naboenes kajakker og kano som hadde "rømt".





På vedlikeholdsfronten har småvinduene på soverom, ganger og "bad" blitt byttet. Alle sammen fra samme lokale vindusmakerverksted i Kviteseid som leverte de store vinduene som ble bytta i fjor. Det er godt å slippe innervinduene som skal ut og inn vår og høst og ising på vinteren.




For neste år vil det ikke være noen vedlikeholdsprosjekter jeg MÅ ta meg av på Sandoren.  I løpet av de åra som har gått fra 2002 da jeg og søstera mi arva hytta av mamma, har nå hele hytta blitt "gått over". Det første vi gjorde var å legge nytt tak, etter at jeg overtok hytta helt selv, har vi rivi og bygd ny veranda, malt/beisa alt utvendig og innvendig. Hytta har blitt retta opp og fått noen ekstra støttepunkter under samt nye vinduer. I tillegg har det blitt 2 gapahuker og bålplass.

I år har det også blitt nytt aggregat og batterilader på Sandoren. Det gamle aggregatet virker fortsatt men det ødelegger de moderne batteriladerne så da var det bare å bytte. Det gamle kan vi fortsatt bruke til verktøy og mer røff bruk. Etter et uhell med den ene soveromsdøra i utleieperioden, har det nå blitt ny dør og karm mellom stue og soveromsgang.




I året som ligger foran oss vil jeg bytte inngangsdør og på sikt ønsker jeg meg overbygd veranda slik at lagring av utemøbler blir lettere og man slipper å rydde ut og inn hele tiden. Ei flytebrygge/ utbedring av området ved brygga står også på ønskelista.


På Blåsten:
Her har det også år blitt gjort utbedringer. Sydsiden (langveggen) måtte til "pers" og ble etter anbefaling fra mentor kledd inn på samme måte som bakveggen i fjor. Jeg synes det er trist å kle inn de gamle tømmerveggene, men beskjeden fra mentor var klar. Skulle jeg ha Blåsten til å stå så lenge som mulig så var det ingen vei utenom. Å bytte ut deler av stokker ville man gjerne unngå p.g.a tilbygget og takene som ikke ville tåle oppjekking av tømmerstokkene. Mange gamle seterbuer har blitt kledd inn på denne måten for å hindre at vær og vind sliter på tømmeret.

Før jobben kunne begynne, så behandla jeg veggen med antiparasitt og maurmiddel. Bedre å ha på en ekstra gang for mye enn for lite (samme behandling i fjor også).




Onkel og mentor startet med utlekting. På denne veggen lekta vi ut med 2"2". Mentor jobber raskt og sikkert og tar høyde for ulike størrelse på stokkene og skjevheter her og der.




For å utligne forskjellen på stokkene, brukte vi ulike kiler og klosser som vi kappa til underveis. Veggen ble kledd med forholdsvis smal og rett villmarkspanel, plukka ut for å passe til eksisterende panel. Været var ikke akkurat på vår side denne dagen, men det er det ikke noe å gjøre med. Da er det ekstra kos å komme inn til fyr i ovnen kaffe, vørterøl, "gammaldags" potetstappe og kjøttpølser til lunsj.




Også kampen mot musa ble ivaretatt; musebånd og klosser mellom over/underligger ble montert samtidig med utlekting og kledning. Ved vinterklargjøring senere i høst ettermonterte vi dette også på bakveggen som ble kledd i fjor. Med meg som eier på Blåsten skal musa få motstand!





Tida gikk fryktelig fort, og så langt kom vi med kledninga da mentor måtte hjem til kuene sine. Jeg gjorde ferdig resten og kappa til vannbrett. Ville gjerne ha en liten omramming, så mål til lister ble tatt og utforing av vinduene fikk jeg snekkerhjelp til.




I høstferien ble veggen og vinduene med utforing og omramming beisa og malt. Selv om tømmerveggen "er borte" synes jeg dette ble så bra det kunne bli.




Neste år er det den siste og mest særegne veggen som må kledes igjen. Jeg liker det ikke, men må man så må man. Jeg har ansvar for å ta vare på sølvverksarbeiderens tømmerhytte, så selv om den estetisk sett endrer utseende, vil jeg at den skal bestå og kunne overleveres til sølvverksarbeiderens oldebarn når den tid kommer.




Nymalt vindu med ny utforing, vannbrett og omramming.



Tusen takk til onkel, hytteprinspappa'n og mentor som stiller opp og trår til med god hjelp på Blåsten. Det er moro å jobbe sammen, lære nye ting og få ting gjort. Vet at mentor også har et hjerte for gamle enkle tømmerstuer som trenger hjelp for å ikke bli borte. Det er inspirerende, finnes ikke så mange med både engasjement, kunnskap og erfaring igjen av den sorten.

Også inne på Blåsten har jeg fått hjelp. Jeg prøver å gjøre det jeg kan klare selv, men er det en ting jeg ikke liker å prøve meg på, så er det alt som har med strøm å gjøre. Det elektriske på Blåsten har vi derfor ikke gjort noe med siden vi overtok, noe det har båret preg av. At det gamle solcelleannlegget i det hele tatt virker,  er bare utrolig.




 I høst ble det derfor ny dugnad med hytteprinspappa'n og onkel i spissen. Alle gamle ledninger og lamper (som lyser dårlig og bruker mye strøm) ble tatt ned og nye ledninger ble trukket fra strømpanelet og rundt i hytta. En kontakt på kjøkkenet til å montere gassalarm sto høyt på ønskelista. Synes det er skummelt med gassanlegget så nære soveplassene som det blir i denne hytta. 




Det ble også montert leselamper i køyesengene og strøm lagt inn i soverommet. Her har det ikke vært strøm tidligere, så da jeg slo på bryteren første gangen og lyset strømme ut av selvlaget Norgesglasslampe, da skjønte jeg hvordan de må ha hatt det da det ble lagt inn strøm i mørke stuer i gamle dager.




De gamle batteriene hadde også gjort sitt og har blitt bytta ut med nye fritidsbatterier, så nå er destillert vannpåfylling et tilbakelagt stadium på Blåsten. 

Nå har vi vært på Blåsten for første gang i desember, faktisk i jula! Da skal jeg si at nye lamper og batterier kom til sin rett. En ny tidsalder i forhold til belysning, men det betyr ikke at vi ikke bruker masse levende lys allikevel. Det hører med både ute og inne på hytta. 
Dagene er korte i desember og sola kikker inn en kort stund.



Et snev av jul på kjøkkenet og i stua.




Sola kommer ikke over åskammen og gjennom disen før langt utpå formiddagen i desember. Tenk at det er helt bart og kjørbar vei helt ned til Sandoren. Supert med et par juledager på hytta!




Badebenken står ensom og venter på besøkende ved lille fjellvannet. Kanskje blir de neste gjestene med skøyter på beina?





Med dette bilde av tømmervegger og styggemann i vintersola vil jeg takke for hytteåret som har gått, for all hjelp og opplevelser sammen med venner og familie i friluftslivets år på Blåsten. Jeg gleder meg til nytt hytteår og nye opplevelser ute i det fri.


Gry K

tirsdag 15. desember 2015

Desembernatt i gapahuken, den siste natt_ i_ naturen i Friluftslivets år.


Sammen med ei hestevenninne som hadde lyst til å oppleve sin første vinternatt ute, gikk turen til Blåsten og gapahuken for overnatting i stjernenatten fra 14.-15.desember. Selv om det er bart, så parkerte vi på Raje og trasket nedover til Sandoren med sekk på rygg. Det var en del holke på veien sist jeg gikk her, så vi synes det var fint å få seg en liten tur i stede for å kjøre ned.


    Frostbelte ved hyttene nede på Sandoren en desembermorgen


  Gapahuken med madrasser, skinn, soveposer og dyne. Godt og varmt i vinternatta.


Jeg hadde sjekka værmeldinga så jeg visste det var meldt fint vær dagen etter med mulighet for å oppleve soloppgang ved frokost-tider. Det lå også tilrette for å oppleve meteor-regn, eller stjerneskudd som den gjerne kalles denne natta.

Vi fyra opp i hytta og etterhvert ble det ekte Blåstenkaffi (av kaffebønner malt på gammel kvern og kokt på gassblusset eller bål) og en sen lunsj mens skravla gikk. Veldig godt å komme seg på skauen en tur midt i desemberhverdagen! Vi fyra hardt og lot madrassene vi skulle bruke i gapahuken få varma seg godt så de ikke skulle føles kalde. Vi hadde ingen planer om å fryse. De gangene det har vært litt kaldt når jeg har lagt meg i soveposen ute, har det vært kaldt fra underlaget. 


    Bekmørkt men stjerneklart ute. Lyst og trivelig inne.

   Et snev av jul på kjøkkenet i desember

Hestejenter på tur uten hest!

Vi kosa oss inne i hytta og på kvelden ble det elgbiff fra grillen til middag. Dagene er på det korteste nå, mørkt kl 16, så kveldene er lange og mørke. Det var -7 kuldegrader og stjerneklart rundt midnatt da vi rigga oss til ute i gapahuken. Vi sto litt ute og så på stjerneskuddene før vi krøp nedi gode varme soveposer på varme madrasser og saueskinn. Jeg har 3-sesongsovepose, så jeg hadde ullteppe over fotenden og ei dyne over. Helt perfekt! Vi lå med hodene ut mot åpningen i gapahuken og kunne følge med på stjerneskudd og blinkende stjerner på desemberhimmelen. Isen på Sandorvannet "brumma" jevnt og trutt gjennom natta. En fin naturopplevelse ble den siste natt_ i_naturen i Friluftslivets år 2015. jeg har for vane å ligge mye våken og følge med på stjerner og månen, men denne natta sov jeg faktisk en hel del.


Klare for ei stjernenatt ute.


Det siste stjerneskuddet så jeg kl 7.15 og rundt kl 8 var det i ferd med å bli dagslys igjen. Ikke før klokka var 10.05 kom sola opp over Skrimfjella. Selv om det ikke er snø, er frosten om vinteren vakker. På vei hjem gikk turen rundt Sandoren og isen ser ut til å bli veldig fin for skøyter dersom det ikke kommer snø før jul. Det hadde vært moro å oppleve å sette ut på skøyter fra brygga på Sandoren. Har aldri gått på skøyter der før. Stor kontrast til sol og bading der om sommeren.



Fristende skøyteis men hadde ikke skøyter med denne gangen.


Å være med på #nattinaturen og #få15 har vært helt topp. Jeg meldte meg på som sesongsover med håp om at venner og familie ville være med å sove ute sammen med meg gjennom året. Etter å ha blitt en av vinnerne i februar og med en overnatting allerede i januar, ble jeg tidlig motivert for å prøve å ligge ute minimum en natt hver måned gjennom året. Jeg har hatt med meg både familie, venner og kolleger på disse nettene ute. Det har virkelig utvidet friluftslivet vårt og jeg har fått mange nye opplevelser og erfaringer ute. Selv om man har hytte, er det helt topp å kunne ligge ute når man er på hytta! Det har også vært veldig fint i den mørke årstiden å kunne bruke hytta om kvelden før vi legger oss ut. Da blir ikke natta så lang og terskelen for å ligge ute blir mye lavere. 


Natt blir til en ny dag

Klokka 10.05 klarte sola å komme opp over Skrimfjella.

Gapahuken, Vårt tilhold i 11 av 12 overnattinger i Friluftslivetsår.


Vi har fått oppleve å ligge ute i vind og snøvær, i bekmørket, i måneskinn, til fuglesang. Vi har sovnet i solnedgangen og våknet til soloppgang. Vi har liggi i myggnett og i minusgrader. Jeg har liggi ute i gapahuken i 7 av månedene og i hengekøye i 5. Bare ei av nettene har vi ikke tilbrakt på Blåsten. Det var også en grei erfaring å ha med seg. Disse opplevelsene ville jeg ikke vært foruten og moro at "sesongsoveren" også har blitt "helårssover". Jeg er kjempeglad for dette "sparket bak" gjennom #nattinaturen og Friluftslivetsår 2015, og for at familie og venner har villet oppleve dette sammen med meg! Tusen takk!



Gry K





Related Posts with Thumbnails